mandag 30. november 2009

2009 -Havesesongen som forsvant

Først var det for kaldt og så var det for varmt og så kom regnet. Det ble riktignok noen f ine dager i aug027ust, men da var vi på hytta. Jeg tror vi har spist middag ute på terrassen tre-fire ganger i “sommer”, men desto mer på den overdekkede lille verandaen. Og grillen har vært i bruk en gang. Sier og skriver én. Dette er sånn sommer det IKKE ble. Bildet er fra 2008…

Klart det har vært haveliv likevel. Det var optimistisk fint på forsommeren. Det er bare så lenge siden. Prydkirsebærblomstringen var flott, og alliummene som som skudd og sto lenge. Og de små fargerike acerene var nydelige. Det er plantet en sortstammet, rødbladet bjerk. Og en liten gul syrin. Og en minisyrin, som nærmest ligner en liten staude. 

075

Wannabedrivhuset har vært i drift. Siden det er i tynn plast, klarte det i liten grad å holde på noen varme, så pukklager under gulvet som varmemagasin ble ingen stor suksess. Døren forsvart i noen heftige sommervindkast, og tomatene ble ikke modne i de bugnende mengdene jeg hadde forestilt meg. Men det gikk an å ligge å lese mens regnet trommet på taket, strekke hånden ut etter en lite rød eller gul cherrytomat, en avlang, liten orange avlang en, en diger knallrød. Men en konstant regnvåt hund ved føttene og pledd tilgjengelig, får drivhussommeren beståttkarakter. I løpet av sensommeren ble det etablert et rosebed på østsiden av drivhuset. Austinroser, samt den nydelige og villige, men desverre så duftløse Astid Lindgren. Jeg gjør et nytt forsøk med Salvia nemorosa Ostfriesland som bunndekker. Det er et bilde fra Røed gård på jeløya en sommer for lenge siden som har satt seg fast på netthinnene. Det mørke, nesten lillaaktige blå bunndekket for rosa roser. Kanskje til sommeren?

 056

 

November, desember. Jeg får bruke litt tid på finne frem sommerminnene igjen. Det er mye god sommer i drømmer. Jeg har tatt for lite bilder. det er en nyttig læring. jeg må ha med kameraet ut, og det betyr vel behov en hendigere oppbevaringsting. Er det sannsynlig at jeg kommer til å gå med ryggsekk i min egen have? Hva bruker dere, dere som alltid har godt dokumenterte sommerminner når denne triste høstvinteren kommer? Før skisesongen lokker ut til snetunge graner – flere enn den ene, majestestiske som troner øverst i haven.

søndag 17. mai 2009

Have i fokus, igjen

Lite blogging, og desto mer haging for tiden. Hagemessen er overstått, benker og stæsj står til lagring før nye hendelser i nær fremtid. Spaniatur med Alhambrabesøk må dokumenteres, men det er mye styr med bildene. Kommer snart....  

Lass på lass av avklipp og vinterdekking er lagt under granen, det skal vekk. Bare bilden blir kjørbar, og det er visstnok snart. Jeg gleeeeder med som en unge.  Oppladning til sesongen er også noen handleturer til utvalgte steder....

Etter en lang dag hos Gartner Olsen på Dal, er det fastslått at lykke kan skaffes for penger. Og etter summen på kassalappen er lykken utvilsomt dyp/stor/voldsom - iallefall ekte! Kjentfolk på begge siden av disken - reisefølget gikk minst like amok som meg. Skal vi hente en tralle til? Jadda!

Det var mye der - i butikken og innover i husene. Ipomoea batatas sto øverst på listen. En potetslektning med stor vektevne.Klatreplante. En limefarget med "sparess-formede"blader, Marguerite, var den første vi fant. Og deretter dukket Blackie med mørke, flikete blader opp. Vi tok friskt for oss. Men så kom innsiderhagegalen med nye opplysninger - det var flere sorter andre steder. Og Black Tone, helsort, fant veien til vognen, sammen med Autum, en grønn-mørk flikete variant med mørkrøde stengler. Disse skal være på verandaenn i sommer, i potter - uten noen helt klar plan.
Lamium, en lav staude som danner tette tepper på bakken, var neste limesjokk. To varianter ble med meg hjem - en gul/lime med hvitt mønster (Lemon Frost?) og en trefarget - gul/lime, grønn/lime og hvit ('Golden Anniversary' eller Aureum - kanskje) Sammen med de som allerede bor i haven, og geranium Purple Haze, tror jeg området under sølvpilen skal få et løft!


En nydelig Verbena fant også nåde for innkjøperens vaklende vilje. Rosa-fersken-hvit - og ny hos gartneren. "Noen" spesielt interesserte hadde sett den allerede i fjor, da, men rimelig ny er den. Navnet?? Husker ikke! Søkte litt rundt og fant en som heter 'Peaches and Cream' - ligner veldig... En lillarosarød (eeh) Diascia ble med i dragsuget...
Var det en mynte? Den luktet da veldig kjent, den mørkegrønne med tydelige årer. Kjent , men... Åja, basilicum! Den kan forsvare en plass i samplantingen med de andre mørke, men jeg er litt usikker på om den vil klare seg i vind og regn. Kanskje en veranda- eller drivhusplante; for kontrollerte omgivelser. Men prydverdien er stor, kanskje større enn spiseverdien. Har jo annen basilicum også... selvsådd. Og en eplemynte hadde de også. Opp i vognen med den, siden den gamle gikk heden i vinter. Uunnværlig til te og friske sommersalater.


Bacopa - fikk øynene til å bli store og våte. Nye varianter med større blomster. Sart lyseblå - diiigre. Og hvite, ganske store. Og de "vanlige" - hvit, varianter av rosa, lilla, blå... en hvit med store blomster insisterte på å få bli med meg. Over brettene hang de samplantede ampler. Bacopa og superpetunia. Nydelig, og inspirerende.
I et annet hus, i den andre enden av gartneriet, bodde petuniaer og dens barn. Superpetunia. Surfina. Selvrensende. Rosa, blå, gule, magenta, med og uten sort svelg, enkle doble.... Oioioi --- fire stykker endte i trallen. Det krevde MYE selvinstruksjon: Nei - du trenger ikke, trenger ikke, trenger ikke.... to dobble rosa, to dobble blå - og jeg glemte å merke dem, og alle er nedklippet... jaja, de blomsterer nok snart.


Joseph Bentley-greipet mitt ble brukt som spett tidligere i vår. Det tålte det dårlig og måtte erstattes. Og da jeg først sto der, så jeg en spade med laaangt, smalt blad. Ideelt for flytting av planter som av en eller annen grunn har kommet for tett.
Og da var det slutt. På energi, på kjøpelyst, på tid og penger. Men når jeg ser utover eskene nå - ser jeg at det ikke er slutt på lykken

onsdag 25. mars 2009

Det var noen fine dager

Bilde045Ikke alle fine dager er havedager. Noen er fine dager etter kalde netter, når sneen har et skarelag og er som skapt for å skøyte ivei over lange vann. Da er Østmarka tingen. Sollløypa er det en tur som kalles. Vi forsøkte å gå den her en dag. Fra Losby Gods, til Mønevann over Tonevann og til Vangen. Det var iallefall vår versjon av turen.  Mulig at løypa om Krokvann er det "riktige", men det er ikke godt å vite når man er i en ny mark. Det var overraskende dårlig merket. Og denne nye bølgen av skilt uten avstandsangivelser har jeg ikke mye sans for. Har alle andre gps med seg? 

Bildet er tatt på Tonevann, hvor vi fant en hytte med en passende sittegruppe i solen. Ideell for nistespising. Det var ende hytter, men ingen bar spor etter bruk. dete r litt synd at det er så lite bruk, når hyttene først ligger der. Men det er kanskje Påsken som er brukstiden for de fleste?

Det ble lit mer slitsomt enn ventet. 21 kilometer er jo ikke avskrekkende i seg selv, men da staven brakk etter at 9 av kilometrene var unnagjort, endret det seg litt. Men vi byttet på - enten to staver, eller én stav og hund. Litt hjelp var hun jo, Delphi, men ikke spesielt trekkvillig når hun skulle gå først. Hun vil gjerne ha oversikten, og holde flokken samlet.  Og flokken, det er alle jeg snakker med... 

Bilde016

For noen helger siden var vi en tur til det indre av Telemark. Øyfjell, litt syd for Rauland. Passende terreng for en avslappende jentetur. Kronglefjell - myrer og knatter. Og hytteeieren har lang "røynsle med pil og boge" for å sitere Olav H. Hauge. Hun tok det som en selvfølge at det skulle være bålpause, med kaffelarskoking og varming av hender og føtter i den kalde vinden. Men det aller beste var underholdningen. Ut av sekken trakk hun tussefløyten - og ut av fløyten kom den nydeligste tussemusikk. Vind, tåke, bål, flotte mennesker og tusseføløytelåt - jeg håper det finnes en gjentagelse.

 

Og fredag er det meldt sne, så det blir flere turer. Påskeferieskiturvedlikeholdsnedbør. Til glede for meg og hunden.

onsdag 18. mars 2009

Gud trenger litt hjelp med våren - hun er litt treg

Her måkes sne. Fra vestsiden av huset og over på nordsiden. Alt som har kommet ned fra taket, og det er mye, er nå fjernet fra rosebeddet, og lagt i hauger mot gjerdet i nord. Plattingen synes nede i dypet. Jeg har til og med vært så heldig å få måkehjelp. Så da er vi tre. Delphi er selvfølgelig ivrig. Flytter store sneblokker. Ikke dit de skal, selvfølgelig, men litt hit og dit. Innsatsviljen er upåklagelig.

Hadde glemt å kjøpe Ricinusfrø. og siden det er en 200 kronersgrense på frøkjøp, måtte jeg jo fylle opp. Håper det går fort å få disse i postkassen:

Brassica oleracea L. 'Nero di Toscana precoce'

Impecta

Antirrhinum majus maximum F1 'White Spire'

Impecta

Phaseolus coccineus 'Golden Sunshine'

Impecta

Cerinthe major purpurascens 'Pride of Gibraltar'

Impecta

Echinacea x hybrida 'Paradiso'

Impecta

Lathyrus odoratus 'Franciscus Cupani'

Impecta

Lathyrus odoratus 'Royal Navy Dark Blue'

Impecta

Lathyrus odoratus 'Mammoth'

Impecta

Lathyrus odoratus 'Pulsar'

Impecta

Lathyrus odoratus 'Mollie Rilestone'

Impecta

Ricinus communis 'Gibsonii'

Impecta

Convolvulus tricolor 'Blue Ensign'

Impecta

Opprydding i frøesken og de senerste milde gaver ga denne tilleggssåingen:

Digitalis, hvit  
Penstemon diffusus  
Glaucidium palmatum  
Thalictrum isophyroides  
Lupin, rosa med duft  
Campanula primulifolia  
Solenstemon scutellarioies velvet nights
Penstemon serrulatus  
Edelakeleie  
Akeleie tonemeia
Festuca glauca  
Sommersquash f1 defender
dill  
Helenium autumnale Moerheim Beauty
subb  
Malva Magic
Scabiosa caucasica white perfection
Perilla frutescens Crispa red

onsdag 11. mars 2009

Kaos råder - og det er helt greit

 

3. såing unnagjort i dag. De to forrige er ikke nedskrevet noe sted...   kanskje det kommer siden. Det er jo meningen, iallefall.

Anthriscus sylvestris Ravenswing  
Veronicastum virginicum pink Gardens north
Clematis macropetala Rosy o'Grady  
Clematis brachyura Gardens north
Dianthus barbatus, William Sooty (to frøkilder)
Angelica Ronalds brokiga STA
Coriander  
Basilicum  
Squash, Diamant F1  
Chili. Pepper, Tokio Hot  
Barbarea vulgaris variegata  
Briza subarritata  
Pennisetum villosum  
Cerise Stokkrose  

Akeleie mix

 
   
   
   
   
   

torsdag 5. mars 2009

Reddet av vaskebøttemangel

P1010302[1]

Med hund i huset blir det mye hår. Ikke det at jeg trodde at februar/mars var typiske røytemåneder, men i 2009 er de det. Rart at dyret i det hele tatt hår på den tynne kroppen sin, når jeg ser mengdene i kroker, under stoler, i trappen, i sofaen (merkelig, egentlig, når hun aldri ligger der...) og under mine og mine besøkendes sokker. En slags hårsåle. I dag er det støvsuget, etter alle kunstens regler. Med og uten munnstykke. Stort, lite. Ialle kriker og kroker.  Og når alt var ryddet bort og stolene sto på bordet, kunne jeg likegjerne vaske. Men det finnes altså ikke en bøttte i huset. Ikke én. Jeg hadde mørkeblå tykke, mange hvite og lyseblå, en rosa. Stabler. De koster jo en slikk og ingenting. Men det er verdifulle. Især den siste. Jeg luuuurer og luuuurer. I god Næss' ånd ser vi selvfølgelig det positive i det - jeg kan jo ikke vaske uten bøtte. Følgelig slipper jeg. Og kan gjøre andre ting i stedet.

Så, for eksempel.

PIC_0030

For alle første gang har jeg ikke styr på sålisten min. Jeg har innkjøpte frø, noen av dem, i tidligere poster her i bloggen. Og jeg har jo sådd endel allerede. Og til og med priklet. Men det er hinsides kontroll.  Men like moro!  Har allerede glemt dem i perioder også, noe er angrepet av mugg, men Atamon'en ser ut til å gjøre jobben sin. Så det blir noen voksurter. Og flere skal sås.  Den på bildet er fra i fjor. Og jeg synes den er nydelig. Nytt av året er en gul variant jeg har fått frø av fra Blodbegerleverandøren. Og en variant til fra frøboksen. Astrantsia var en av mine første staudekjærligheter. Jeg kjøpte mange frø og sådde og fikk samme resultat som fjorårets echinaceastunt. 0- null - zero. Men Inger-J forbarmet seg over meg med noen frøplanter dengang, og det er blitt endel planter av dem. Men jeg liker glidende fargeoverganger - og gjør et forsøk med frø fra Plants of Distinction i år. De står på badet, og jeg håper og titter og håper og titter...  ikkeno ennå.

Avtatartestgal Avtatartestgal Avtatartestgal

lørdag 28. februar 2009

Drømmen om echinacea

IMG_0479IMG_0478IMG_0479IMG_0478IMG_0479

I fjor sådde jeg mange sorter Echinacea. Sikkert 20 ulike. Jeg hadde støvsugd nettfrøbutikkene. Men ikke én spire.

I år forsøker jeg igjen. Men det ser ikke særlig lyst ut. Det er faktisk helt mørkt i solhattpottene mine i år også. Undervarme, lys. Såjord, vanning og antimuggdusjing. Hvis det ikke nytter, må jeg krype til korset og kjøpe planter - mange planter. Importere sikkert.

For nå VIL jeg ha høstbeddet mitt fullt av disse fantastiske nyansene av rødt, hvitt, rosa, purpur og oransj!

VIL HA, VIL HA.

IMG_0479IMG_0478

onsdag 18. februar 2009

Hvite haver er også haver

 

Endelig er det hvit, gammeldags vinter. Ute. Og inne. Det er litt ekstra varmt på badet er der frøpottene står. Og det spirer litt. Riktignok ingen Echinaceaspirer, men det er ikke uventet. Har ikke fått dem til før heller. Men gir ikke opp! Geraniumene spirer. Mest i de letteste: bohemicum og collinium. Desverre ikke de mest attraktive. Men er det ikke sånn livet er - det man veeeldig gjerne vil ha, vil man ha fordi det er vanskelig å få til. Vi er rare, vi mennesker.

maria[1] Det er vinterferieuke. Desverre litt redusert, men i morgen bærer det av sted inn i ødemarken. Masse sne, ingen løype. Målet er å begrense tyngden på sekken. Det ville være en bekreftelse på at jeg er i ferd med å bli gammel og fornuftig, om jeg klarer det. Bildet ble tatt der oppe forrige snefall. Ulven er bare med som en illustrasjon på at Krokskogen er som den engang var.

torsdag 29. januar 2009

Bildeutfordring

Bilde nummer seks, i mappe nummer seks. Et tilfeldig bilde i listen. Jeg liker idéen, men jeg håper den gjennomføres med hodet på rett plass.  Det eIMG_0293r slett ikke alle bilder det hadde vært aktuelt å legge ut. Unger, andres unger, venner. Særlig det. Men sikkert andre bilder i folks mapper som slett ikke er egnet...

Jeg hadde flaks, sånn sett. Mitt 6,6 bilde er dokumentasjon av en litt uautorisert bilreparasjon. En radiatorstuss hadde røket så vannet lagde en liten varmfontene i motorrommet. Stor gammel bil, ikke mulig å taue og ikke hadde jeg noen passende bil å kjøre den på henger med heller. Så den måtte selv kjøre til verkstedet 10 mil unna. Og vannet måtte holdes inne i systemet så lenge. Uten noen stuss å feste slangen på. 

Det gikk. På et vis....   Moralen er: ha alltid strips i bilen. Og gjerne noen slangeklemmer. Men strips - det er helt unnværlig. Om det er radiator, eller gassvaier, eller....   som må få en kriseløsning. Så takk Sigrid, det var mitt bilde og min historie. Jeg skal nok finne på noe passende til gjengjeld.

onsdag 28. januar 2009

Uken derpå

Staudeseminaret er med meg. Jeg tenker have. Jeg har begynt å drømme om den grønne våren. Og jeg har tatt frem frøene. Nå står de som de skal, midt på bordet. Der er de lett tilgjengelige.

En omreisende frøboks kom i postkassen min i dag. En plastboks, proppfull av frø. Mest stauder, men også litt grønnesaker og noen sommerblomster. Kjøpefrø og hjemmefrø. Jeg skal gå gjennom, plukke ut det jeg har lyst på, putte nedi omtrent likDSCN4425e mye, eller gjerne litt mer, og sende videre til nestemann/-dame. En spennende måte å bytte frø på. Tre bokser tråler Norge på kryss og tvers. Av- og påstigning i byer, bygder, daler og nesten på fjellet. Det krever tillit til hverandre, og det går nesten alltid bra ;-)

Jeg ser litt nøyere etter nå. Er det noen frø av gresstyper som kan passe til å gi det lette, halveteriske inntrykket som preger mitt drømmebilde av Oudolfske haver? Er det frø til bunndekkere som noen har funnet hensiktsmessig i leire og i sone 4? Søk og googling. Kvelden er booket!

Men frøboksen kan ikke dekke hele etterspørselen. Jeg må ut på nettet for å finne mer... Listene fra staudeseminaret og inspirasjonen til å fjerne mer av gresset på forsiden av huset, vil kreve at det er planter tilgjengelig for utplanting i juni. Da er vel resten av måneden og neste måned også kanskje, booket. Til søking, googling, såing - og oppaling. Det er en fin tid nå! Det er til og med skiføre!

Lurer på om jeg skal bestille noen roser. Det står noen klatrere veldig høyt på ønskelisten. En Stanwell Perpetual er det bare en feil at jeg ikke allerede har. Og en Long John Silver. Har ikke sjekket hardførheten på ham, men på hytta passer han uansett. Og det er en tråd på gal om hvite roser. Vakre hvite roser. Godt jeg har Winchester Cathedral fra før. Den er finest, siden den har nydelige blomster, den remonterer og den dufter deilig. Men det er en hemmelighet. Bildet er fra haven i fjor på vårparten. Akkurat da jeg hadde bygd ferdig vannrensehuset. Ser det lekker fra vannrennen og nedover huset. Det fikk jeg styr på med en damdukbit etterhvert. Primula og tiarella i blomst på bekkehaugen. Joda, det kommer snart en vår............

fredag 23. januar 2009

Staudeseminar - over alle forventninger

Piet og Anja Oudolf, Stefan Mattson og Kenneth Lorentson. Jeg vet ikke helt hvem av dem som er best.

Jeg vet derimot hva som var best. Og det var at det kom 200 mennesker til et plante- og havedesignseminar. I Rakkestad, langt fandenivold, i drittvær. Nils Skaarer var mektig stolt av fordragsholderlisten sin. Med god grunn! Og fortalte i lunsjpausen om sine turer til Hummerlo, med og uten vertskapet tilstede. Snikende rundt etter nyheter og godbiter - jeg forestilte meg ham i rollen som en ganske ordinær hagegal. Kanskje han er ....



200 sjeler - fortrinnvis landskapsarkitekter. Men også noen planteprodusenter. Kommuneansatte. Kanskje dette gjorde dem mer åpne for å bruke stauder.


Stauder! Et ord som for mange av oss er det opplagte innholdet i ordet "plante" -- men majoriteten av de fremmøtte så ut som de hørte "luking" hver gang ordet ble nevnt. Piet Oudolf refererte til "the maintenance problem" som "solved years ago" - og høstet hoderisting fra den norske planleggerstanden. Jeg håper han overbeviste noen. Mange. Mange nok til at de pluselig ønsker seg stauder, og markedet åpner seg for oss alle... Bildet av Piet Oudolfs Walled Garden er forresten tatt av DaveLevy.


Jeg klarer selvfølgelig ikke å la være å klage på noe. Det kan ikke være innholdet. Det kan ikke være stedet, heller. Kinosalen var fin. Alle så det de skulle. Litt lenger enn en vanlig film, så det var temmelig oksygenløst mot slutten, men det betø ikke annet enn at vi gjespet litt. Ikke så mye at vi falt av lasset. Vi hadde jo strekkøvelene også... Men Det Norske Hageselskapet. De var tilstede. De var medarrangør. De hadde snertne, grønne, like jakker. De var seks stykker. Minst. Men hvor i alle dager var hageselskapsmedlemmene????? Var de ikke invitert? Visste de ikke om dette? Hadde ikke Hagetidend vært full av annonser og informasjon? Hadde det ikke vært en artikkel om Piet Oudolf i et av de siste numrene? Om Drömparken i Enköping? Jeg tror svaret er NEI. Og det bør være flaut for organisasjonen!!! Tenk å ikke ha det som et hovedmål med sin deltagelse på arrangørsiden at deres egne medlemmer skulle delta. Resten egner seg ikke på trykk!


Nesten to timers innføring i Piet Oudolfs tanker, planer, haver og parker. Av ham selv. Ivrig etter å få innholdet ut. En misjonær! Liker dem jeg, især når jeg liker det de misjonerer for. Vi fikk se Hummerlo. Og lyst til å reise dit. Bilder av stedet slik han og Anja så det da de kjøpte det. Og hvordan det er nå. Tydelig stolthet i presentasjonen. Det gjør godt å se noen som er stolte av eget arbeid. Det kan være et kvalitetstegn. Vi fikk innblikk i arbeidsmåter, prosjekter, oppdragsgivere og resultater. Plantvalg og krav til forarbeid. Vi fikk se utvikling av planteplaner, lag-på-lag, samspillet med anleggsgartnersiden og endringsbehovene av nye beslutninger underveis. Bilder fra projektene, og kommentarer om hva som var vellykket og hva som var litt mindre vellykket. Det finnes en hjemmeside. Den anbefales. http://www.oudolf.com/Spennende. Storveis er ordet! Storveis! Både foredraget. Og hjemmesiden. Og drømmene det gir grunnlag for!


Deretter kom en fyr med litt albuermeslitt brun cordfløyelsesjakke og diasfremviser. Han innrømmet at han egentlig ville frigjort seg helt fra teknikken og vist skyggebilder. Vi smilte høflig. Og lurte på når han skulle få digitalisert bildene sine...
Han begynte foredraget, og bergtok oss alle. Lennart gikk direkte inn på heltelisten. Skal jeg studere i mitt neste liv, skal det være på Alnarp. Av mange grunner. Og den nye helten er én grunn til. Spennende form, spennende innhold. Hvordan lage en amerikansk lund i skogen? Vi kan det nå. Fra enkle bilder forsto vi det - og vi siklet på kinosalgulvet over hvitblomstrende vårlunder. Phox. Tiarella -ikke cordifolia, jenter, det er wherryi vi skal bruke. Nemli! Aviser under ny jord er riktignok ikke så nytt for oss gale, men for mange andre var det nye saker! DET VAR DA SKARPT DA JEG TOK DET, sa Lennart, da bildet av en nydelig bunndekker ikke ville samarbeide. Vi brølte; vi var på hans lag nå og det funket helt fint med dias! Og bunndekkerlisten hans ble med hjem. De andre skrivene også. Kremforeleser, hadde til og med "kopiert opp" ark til oss. Og jeg gjentar hviskende for meg selv: Temaer, idéer og skjemaer. Gjør det enkelt!


Drömparken. Enköping. Den skandinaviske staudebyen. Stefan Mattsons verk. Ikke alene selvfølgelig. Men en nødvendig visjonær og pådriver er han. Han har forlatt byen nå, men fortsetter sitt arbeid med å tilby mennesker grønne lunger som har noe å by på til alle årets tider. Han presenterte bilder av parker før og nå, fra menneske- og fugleperpektiv. Med forklaringer på valg og løsninger; hensikt, bruk og reaksjoner. Erfaringer. Hva fungerer i store - og hva i mindre planteområder. Det ligger tanker bak - ikke bare i Piet Oudolfs design, men i bruken av den, videreutviklingen og det at disse områdene er levende fremdeles - 13 år etter at Drömparken ble datostemplet. Stefan snakket om stauder også. Tok sats hver gang - og sa faktisk ikke perenn en eneste gang. Det kaller jeg respekt for sitt publikum! Takk for tilrettelegging! Liste over basisstauder som arbeidsmetode. Utvikling med grunnlag i erfaring. Epimedium er basisutvalgets bunndedkker nummer en i Enköping. Ifølge gartnerne. Av den lange listen hadde han valgt ut over 50. Bare 50... Nils Skaarer syntes det var mange, og var igjen litt bekymret over tiden. Men gutta var proffe. Vi avsluttet på tiden! Applaus! Kanskje hvis vi klapper alle sammen - så kommer de igjen?

onsdag 21. januar 2009

Vinter og vår







Takk for hilsner, både her i bloggen og andre steder.






Jeg er visst litt treg her ennå. Det blir vel bedre vaner etterhvert. Gamle hagedagboksvaner er vonde å vende. Jeg går til hagEgal for å få inspirasjon - vant til at hagedagbøkene strutter av frønyheter og andre gode forslag. Men en dag skal jeg lete opp frøbloggerne - men det krever litt startinsats:-)

Regnvær her i dag. Sneen i Marka setter seg før nye mengder kommer dalene i helgen - håper jeg. Det er veldig fint å like både vinter og vår - da bare må jeg vinne!! Ser på bilder - og gleder meg til vår.... ser ut - og gleder meg til skitur.

Heltpåjordet /Anne Mari - du er slett ikke på jordet! Fikk et hyggelig gjensyn med drivhuset og hagen din nå :-))


mandag 19. januar 2009

Snevær og konsolidering av årets frø

Det sner. Endelig. Nydelig.
Jeg måker og Delphi fryder seg. Hun er en skikkelig snehund. Det ligger kanskje 40 cm myk og lett nysne i haven nå - og hun er mer under enn over den. Kommer inn som en liten unge og skal ha litt mat - og løper tilbake til verdandadøren. UT...JEG VIL UT.

I tillegg til den forholdsvis beskjedene bestillingen i forrige post, er det noen få frøpakker til som ligger her på vent:

Fra Tasha(høst2008):
Dianthus Ipswich Pink
Echinacea Pink Parasol


Fra Anne (høst 2008 og noen til...):
Geranium bohemicum
Geranium maculatum
Geranium polyanthes
Geranium versicolor
Geranium x. Oxonianum


Fra Chiltern(litt for sent vår 2008):
Geranium shikokianum

lørdag 17. januar 2009

Frøtid - ny tid for bloggen?

Haven har vært død. Frossen er den jo fremdeles, bunnfrossen rett og slett. Etter uker med barfrost. Gud/Allah/Odin må vite hvordan det står til med alle rosene nedi isen. Men det er ute. Inne kan jeg registrere tining av havedrømmer. Nok til å reåpne bloggen.

Det har til og med gått så langt at det har kommet en konvolutt med PlantWorld-frø i postkassen. Kanskje det er håp for 2009-sesongen likevel?


Agastache pringlei
Agastache Golden Jubilee
Briza subaristata
Chionochloa conspicua
Geranium gracilie
Geranium harveyi
Geranium pulchrum
Geranium Purple Haze
Geranium Snow Drift
Melica altissima atropurpurea
Pennicetum villosum
Uncinia egmontiana