2009 -Havesesongen som forsvant

Først var det for kaldt og så var det for varmt og så kom regnet. Det ble riktignok noen f ine dager i august, men da var vi på hytta. Jeg tror vi har spist middag ute på terrassen tre-fire ganger i “sommer”, men desto mer på den overdekkede lille verandaen. Og grillen har vært i bruk en gang. Sier og skriver én. Dette er sånn sommer det IKKE ble. Bildet er fra 2008…

Klart det har vært haveliv likevel. Det var optimistisk fint på forsommeren. Det er bare så lenge siden. Prydkirsebærblomstringen var flott, og alliummene som som skudd og sto lenge. Og de små fargerike acerene var nydelige. Det er plantet en sortstammet, rødbladet bjerk. Og en liten gul syrin. Og en minisyrin, som nærmest ligner en liten staude. 

Wannabedrivhuset har vært i drift. Siden det er i tynn plast, klarte det i liten grad å holde på noen varme, så pukklager under gulvet som varmemagasin ble ingen stor suksess. Døren forsvart i noen heftige sommervindkast, og tomatene ble ikke modne i de bugnende mengdene jeg hadde forestilt meg. Men det gikk an å ligge å lese mens regnet trommet på taket, strekke hånden ut etter en lite rød eller gul cherrytomat, en avlang, liten orange avlang en, en diger knallrød. Men en konstant regnvåt hund ved føttene og pledd tilgjengelig, får drivhussommeren beståttkarakter. I løpet av sensommeren ble det etablert et rosebed på østsiden av drivhuset. Austinroser, samt den nydelige og villige, men desverre så duftløse Astid Lindgren. Jeg gjør et nytt forsøk med Salvia nemorosa Ostfriesland som bunndekker. Det er et bilde fra Røed gård på jeløya en sommer for lenge siden som har satt seg fast på netthinnene. Det mørke, nesten lillaaktige blå bunndekket for rosa roser. Kanskje til sommeren?

 

 

November, desember. Jeg får bruke litt tid på finne frem sommerminnene igjen. Det er mye god sommer i drømmer. Jeg har tatt for lite bilder. det er en nyttig læring. jeg må ha med kameraet ut, og det betyr vel behov en hendigere oppbevaringsting. Er det sannsynlig at jeg kommer til å gå med ryggsekk i min egen have? Hva bruker dere, dere som alltid har godt dokumenterte sommerminner når denne triste høstvinteren kommer? Før skisesongen lokker ut til snetunge graner – flere enn den ene, majestestiske som troner øverst i haven.

Have i fokus, igjen

Lite blogging, og desto mer haging for tiden. Hagemessen er overstått, benker og stæsj står til lagring før nye hendelser i nær fremtid. Spaniatur med Alhambrabesøk må dokumenteres, men det er mye styr med bildene. Kommer snart....  

Lass på lass av avklipp og vinterdekking er lagt under granen, det skal vekk. Bare bilden blir kjørbar, og det er visstnok snart. Jeg gleeeeder med som en unge.  Oppladning til sesongen er også noen handleturer til utvalgte steder....

Etter en lang dag hos Gartner Olsen på Dal, er det fastslått at lykke kan skaffes for penger. Og etter summen på kassalappen er lykken utvilsomt dyp/stor/voldsom - iallefall ekte! Kjentfolk på begge siden av disken - reisefølget gikk minst like amok som meg. Skal vi hente en tralle til? Jadda!

Det var mye der - i butikken og innover i husene. Ipomoea batatas sto øverst på listen. En potetslektning med stor vektevne.Klatreplante. En limefarget med "sparess-formede"blader, Marguerite, var den første vi fant. Og deretter dukket Blackie med mørke, flikete blader opp. Vi tok friskt for oss. Men så kom innsiderhagegalen med nye opplysninger - det var flere sorter andre steder. Og Black Tone, helsort, fant veien til vognen, sammen med Autum, en grønn-mørk flikete variant med mørkrøde stengler. Disse skal være på verandaenn i sommer, i potter - uten noen helt klar plan.
Lamium, en lav staude som danner tette tepper på bakken, var neste limesjokk. To varianter ble med meg hjem - en gul/lime med hvitt mønster (Lemon Frost?) og en trefarget - gul/lime, grønn/lime og hvit ('Golden Anniversary' eller Aureum - kanskje) Sammen med de som allerede bor i haven, og geranium Purple Haze, tror jeg området under sølvpilen skal få et løft!

En nydelig Verbena fant også nåde for innkjøperens vaklende vilje. Rosa-fersken-hvit - og ny hos gartneren. "Noen" spesielt interesserte hadde sett den allerede i fjor, da, men rimelig ny er den. Navnet?? Husker ikke! Søkte litt rundt og fant en som heter 'Peaches and Cream' - ligner veldig... En lillarosarød (eeh) Diascia ble med i dragsuget...
Var det en mynte? Den luktet da veldig kjent, den mørkegrønne med tydelige årer. Kjent , men... Åja, basilicum! Den kan forsvare en plass i samplantingen med de andre mørke, men jeg er litt usikker på om den vil klare seg i vind og regn. Kanskje en veranda- eller drivhusplante; for kontrollerte omgivelser. Men prydverdien er stor, kanskje større enn spiseverdien. Har jo annen basilicum også... selvsådd. Og en eplemynte hadde de også. Opp i vognen med den, siden den gamle gikk heden i vinter. Uunnværlig til te og friske sommersalater.

Bacopa - fikk øynene til å bli store og våte. Nye varianter med større blomster. Sart lyseblå - diiigre. Og hvite, ganske store. Og de "vanlige" - hvit, varianter av rosa, lilla, blå... en hvit med store blomster insisterte på å få bli med meg. Over brettene hang de samplantede ampler. Bacopa og superpetunia. Nydelig, og inspirerende.
I et annet hus, i den andre enden av gartneriet, bodde petuniaer og dens barn. Superpetunia. Surfina. Selvrensende. Rosa, blå, gule, magenta, med og uten sort svelg, enkle doble.... Oioioi --- fire stykker endte i trallen. Det krevde MYE selvinstruksjon: Nei - du trenger ikke, trenger ikke, trenger ikke.... to dobble rosa, to dobble blå - og jeg glemte å merke dem, og alle er nedklippet... jaja, de blomsterer nok snart.

Joseph Bentley-greipet mitt ble brukt som spett tidligere i vår. Det tålte det dårlig og måtte erstattes. Og da jeg først sto der, så jeg en spade med laaangt, smalt blad. Ideelt for flytting av planter som av en eller annen grunn har kommet for tett.
Og da var det slutt. På energi, på kjøpelyst, på tid og penger. Men når jeg ser utover eskene nå - ser jeg at det ikke er slutt på lykken

Det var noen fine dager

Ikke alle fine dager er havedager. Noen er fine dager etter kalde netter, når sneen har et skarelag og er som skapt for å skøyte ivei over lange vann. Da er Østmarka tingen. Sollløypa er det en tur som kalles. Vi forsøkte å gå den her en dag. Fra Losby Gods, til Mønevann over Tonevann og til Vangen. Det var iallefall vår versjon av turen.  Mulig at løypa om Krokvann er det "riktige", men det er ikke godt å vite når man er i en ny mark. Det var overraskende dårlig merket. Og denne nye bølgen av skilt uten avstandsangivelser har jeg ikke mye sans for. Har alle andre gps med seg? 

Bildet er tatt på Tonevann, hvor vi fant en hytte med en passende sittegruppe i solen. Ideell for nistespising. Det var ende hytter, men ingen bar spor etter bruk. dete r litt synd at det er så lite bruk, når hyttene først ligger der. Men det er kanskje Påsken som er brukstiden for de fleste?

Det ble lit mer slitsomt enn ventet. 21 kilometer er jo ikke avskrekkende i seg selv, men da staven brakk etter at 9 av kilometrene var unnagjort, endret det seg litt. Men vi byttet på - enten to staver, eller én stav og hund. Litt hjelp var hun jo, Delphi, men ikke spesielt trekkvillig når hun skulle gå først. Hun vil gjerne ha oversikten, og holde flokken samlet.  Og flokken, det er alle jeg snakker med... 

For noen helger siden var vi en tur til det indre av Telemark. Øyfjell, litt syd for Rauland. Passende terreng for en avslappende jentetur. Kronglefjell - myrer og knatter. Og hytteeieren har lang "røynsle med pil og boge" for å sitere Olav H. Hauge. Hun tok det som en selvfølge at det skulle være bålpause, med kaffelarskoking og varming av hender og føtter i den kalde vinden. Men det aller beste var underholdningen. Ut av sekken trakk hun tussefløyten - og ut av fløyten kom den nydeligste tussemusikk. Vind, tåke, bål, flotte mennesker og tusseføløytelåt - jeg håper det finnes en gjentagelse.

 

Og fredag er det meldt sne, så det blir flere turer. Påskeferieskiturvedlikeholdsnedbør. Til glede for meg og hunden.

Gud trenger litt hjelp med våren - hun er litt treg

Her måkes sne. Fra vestsiden av huset og over på nordsiden. Alt som har kommet ned fra taket, og det er mye, er nå fjernet fra rosebeddet, og lagt i hauger mot gjerdet i nord. Plattingen synes nede i dypet. Jeg har til og med vært så heldig å få måkehjelp. Så da er vi tre. Delphi er selvfølgelig ivrig. Flytter store sneblokker. Ikke dit de skal, selvfølgelig, men litt hit og dit. Innsatsviljen er upåklagelig.

Hadde glemt å kjøpe Ricinusfrø. og siden det er en 200 kronersgrense på frøkjøp, måtte jeg jo fylle opp. Håper det går fort å få disse i postkassen:

Brassica oleracea L. 'Nero di Toscana precoce'	Impecta
Antirrhinum majus maximum F1 'White Spire'	Impecta
Phaseolus coccineus 'Golden Sunshine'	Impecta
Cerinthe major purpurascens 'Pride of Gibraltar'	Impecta
Echinacea x hybrida 'Paradiso'	Impecta
Lathyrus odoratus 'Franciscus Cupani'	Impecta
Lathyrus odoratus 'Royal Navy Dark Blue'	Impecta
Lathyrus odoratus 'Mammoth'	Impecta
Lathyrus odoratus 'Pulsar'	Impecta
Lathyrus odoratus 'Mollie Rilestone'	Impecta
Ricinus communis 'Gibsonii'	Impecta
Convolvulus tricolor 'Blue Ensign'	Impecta

Opprydding i frøesken og de senerste milde gaver ga denne tilleggssåingen:

Digitalis, hvit
Penstemon diffusus
Glaucidium palmatum
Thalictrum isophyroides
Lupin, rosa med duft
Campanula primulifolia
Solenstemon scutellarioies	velvet nights
Penstemon serrulatus
Edelakeleie
Akeleie	tonemeia
Festuca glauca
Sommersquash	f1 defender
dill
Helenium autumnale	Moerheim Beauty
subb
Malva	Magic
Scabiosa caucasica	white perfection
Perilla frutescens	Crispa red

Kaos råder - og det er helt greit

 

3. såing unnagjort i dag. De to forrige er ikke nedskrevet noe sted...   kanskje det kommer siden. Det er jo meningen, iallefall.

Anthriscus sylvestris Ravenswing
Veronicastum virginicum pink	Gardens north
Clematis macropetala Rosy o'Grady
Clematis brachyura	Gardens north
Dianthus barbatus, William Sooty	(to frøkilder)
Angelica Ronalds brokiga	STA
Coriander
Basilicum
Squash, Diamant F1
Chili. Pepper, Tokio Hot
Barbarea vulgaris variegata
Briza subarritata
Pennisetum villosum
Cerise Stokkrose
Akeleie mix

Reddet av vaskebøttemangel

Med hund i huset blir det mye hår. Ikke det at jeg trodde at februar/mars var typiske røytemåneder, men i 2009 er de det. Rart at dyret i det hele tatt hår på den tynne kroppen sin, når jeg ser mengdene i kroker, under stoler, i trappen, i sofaen (merkelig, egentlig, når hun aldri ligger der...) og under mine og mine besøkendes sokker. En slags hårsåle. I dag er det støvsuget, etter alle kunstens regler. Med og uten munnstykke. Stort, lite. Ialle kriker og kroker.  Og når alt var ryddet bort og stolene sto på bordet, kunne jeg likegjerne vaske. Men det finnes altså ikke en bøttte i huset. Ikke én. Jeg hadde mørkeblå tykke, mange hvite og lyseblå, en rosa. Stabler. De koster jo en slikk og ingenting. Men det er verdifulle. Især den siste. Jeg luuuurer og luuuurer. I god Næss' ånd ser vi selvfølgelig det positive i det - jeg kan jo ikke vaske uten bøtte. Følgelig slipper jeg. Og kan gjøre andre ting i stedet.

Så, for eksempel.

For alle første gang har jeg ikke styr på sålisten min. Jeg har innkjøpte frø, noen av dem, i tidligere poster her i bloggen. Og jeg har jo sådd endel allerede. Og til og med priklet. Men det er hinsides kontroll.  Men like moro!  Har allerede glemt dem i perioder også, noe er angrepet av mugg, men Atamon'en ser ut til å gjøre jobben sin. Så det blir noen voksurter. Og flere skal sås.  Den på bildet er fra i fjor. Og jeg synes den er nydelig. Nytt av året er en gul variant jeg har fått frø av fra Blodbegerleverandøren. Og en variant til fra frøboksen. Astrantsia var en av mine første staudekjærligheter. Jeg kjøpte mange frø og sådde og fikk samme resultat som fjorårets echinaceastunt. 0- null - zero. Men Inger-J forbarmet seg over meg med noen frøplanter dengang, og det er blitt endel planter av dem. Men jeg liker glidende fargeoverganger - og gjør et forsøk med frø fra Plants of Distinction i år. De står på badet, og jeg håper og titter og håper og titter...  ikkeno ennå.

Drømmen om echinacea

I fjor sådde jeg mange sorter Echinacea. Sikkert 20 ulike. Jeg hadde støvsugd nettfrøbutikkene. Men ikke én spire.

I år forsøker jeg igjen. Men det ser ikke særlig lyst ut. Det er faktisk helt mørkt i solhattpottene mine i år også. Undervarme, lys. Såjord, vanning og antimuggdusjing. Hvis det ikke nytter, må jeg krype til korset og kjøpe planter - mange planter. Importere sikkert.

For nå VIL jeg ha høstbeddet mitt fullt av disse fantastiske nyansene av rødt, hvitt, rosa, purpur og oransj!

VIL HA, VIL HA.