Først var det for kaldt og så var det for varmt og så kom regnet. Det ble riktignok noen f ine dager i august, men da var vi på hytta. Jeg tror vi har spist middag ute på terrassen tre-fire ganger i “sommer”, men desto mer på den overdekkede lille verandaen. Og grillen har vært i bruk en gang. Sier og skriver én. Dette er sånn sommer det IKKE ble. Bildet er fra 2008…
Klart det har vært haveliv likevel. Det var optimistisk fint på forsommeren. Det er bare så lenge siden. Prydkirsebærblomstringen var flott, og alliummene som som skudd og sto lenge. Og de små fargerike acerene var nydelige. Det er plantet en sortstammet, rødbladet bjerk. Og en liten gul syrin. Og en minisyrin, som nærmest ligner en liten staude.
Wannabedrivhuset har vært i drift. Siden det er i tynn plast, klarte det i liten grad å holde på noen varme, så pukklager under gulvet som varmemagasin ble ingen stor suksess. Døren forsvart i noen heftige sommervindkast, og tomatene ble ikke modne i de bugnende mengdene jeg hadde forestilt meg. Men det gikk an å ligge å lese mens regnet trommet på taket, strekke hånden ut etter en lite rød eller gul cherrytomat, en avlang, liten orange avlang en, en diger knallrød. Men en konstant regnvåt hund ved føttene og pledd tilgjengelig, får drivhussommeren beståttkarakter. I løpet av sensommeren ble det etablert et rosebed på østsiden av drivhuset. Austinroser, samt den nydelige og villige, men desverre så duftløse Astid Lindgren. Jeg gjør et nytt forsøk med Salvia nemorosa Ostfriesland som bunndekker. Det er et bilde fra Røed gård på jeløya en sommer for lenge siden som har satt seg fast på netthinnene. Det mørke, nesten lillaaktige blå bunndekket for rosa roser. Kanskje til sommeren?
November, desember. Jeg får bruke litt tid på finne frem sommerminnene igjen. Det er mye god sommer i drømmer. Jeg har tatt for lite bilder. det er en nyttig læring. jeg må ha med kameraet ut, og det betyr vel behov en hendigere oppbevaringsting. Er det sannsynlig at jeg kommer til å gå med ryggsekk i min egen have? Hva bruker dere, dere som alltid har godt dokumenterte sommerminner når denne triste høstvinteren kommer? Før skisesongen lokker ut til snetunge graner – flere enn den ene, majestestiske som troner øverst i haven.