Drømmen om echinacea

I fjor sådde jeg mange sorter Echinacea. Sikkert 20 ulike. Jeg hadde støvsugd nettfrøbutikkene. Men ikke én spire.

I år forsøker jeg igjen. Men det ser ikke særlig lyst ut. Det er faktisk helt mørkt i solhattpottene mine i år også. Undervarme, lys. Såjord, vanning og antimuggdusjing. Hvis det ikke nytter, må jeg krype til korset og kjøpe planter - mange planter. Importere sikkert.

For nå VIL jeg ha høstbeddet mitt fullt av disse fantastiske nyansene av rødt, hvitt, rosa, purpur og oransj!

VIL HA, VIL HA.

Hvite haver er også haver

 

Endelig er det hvit, gammeldags vinter. Ute. Og inne. Det er litt ekstra varmt på badet er der frøpottene står. Og det spirer litt. Riktignok ingen Echinaceaspirer, men det er ikke uventet. Har ikke fått dem til før heller. Men gir ikke opp! Geraniumene spirer. Mest i de letteste: bohemicum og collinium. Desverre ikke de mest attraktive. Men er det ikke sånn livet er - det man veeeldig gjerne vil ha, vil man ha fordi det er vanskelig å få til. Vi er rare, vi mennesker.

Det er vinterferieuke. Desverre litt redusert, men i morgen bærer det av sted inn i ødemarken. Masse sne, ingen løype. Målet er å begrense tyngden på sekken. Det ville være en bekreftelse på at jeg er i ferd med å bli gammel og fornuftig, om jeg klarer det. Bildet ble tatt der oppe forrige snefall. Ulven er bare med som en illustrasjon på at Krokskogen er som den engang var.