Piet og Anja Oudolf, Stefan Mattson og Kenneth Lorentson. Jeg vet ikke helt hvem av dem som er best.
Jeg vet derimot hva som var best. Og det var at det kom 200 mennesker til et plante- og havedesignseminar. I Rakkestad, langt fandenivold, i drittvær. Nils Skaarer var mektig stolt av fordragsholderlisten sin. Med god grunn! Og fortalte i lunsjpausen om sine turer til Hummerlo, med og uten vertskapet tilstede. Snikende rundt etter nyheter og godbiter - jeg forestilte meg ham i rollen som en ganske ordinær hagegal. Kanskje han er ....
200 sjeler - fortrinnvis landskapsarkitekter. Men også noen planteprodusenter. Kommuneansatte. Kanskje dette gjorde dem mer åpne for å bruke stauder.
Stauder! Et ord som for mange av oss er det opplagte innholdet i ordet "plante" -- men majoriteten av de fremmøtte så ut som de hørte "luking" hver gang ordet ble nevnt. Piet Oudolf refererte til "the maintenance problem" som "solved years ago" - og høstet hoderisting fra den norske planleggerstanden. Jeg håper han overbeviste noen. Mange. Mange nok til at de pluselig ønsker seg stauder, og markedet åpner seg for oss alle... Bildet av Piet Oudolfs Walled Garden er forresten tatt av DaveLevy.
Jeg klarer selvfølgelig ikke å la være å klage på noe. Det kan ikke være innholdet. Det kan ikke være stedet, heller. Kinosalen var fin. Alle så det de skulle. Litt lenger enn en vanlig film, så det var temmelig oksygenløst mot slutten, men det betø ikke annet enn at vi gjespet litt. Ikke så mye at vi falt av lasset. Vi hadde jo strekkøvelene også... Men Det Norske Hageselskapet. De var tilstede. De var medarrangør. De hadde snertne, grønne, like jakker. De var seks stykker. Minst. Men hvor i alle dager var hageselskapsmedlemmene????? Var de ikke invitert? Visste de ikke om dette? Hadde ikke Hagetidend vært full av annonser og informasjon? Hadde det ikke vært en artikkel om Piet Oudolf i et av de siste numrene? Om Drömparken i Enköping? Jeg tror svaret er NEI. Og det bør være flaut for organisasjonen!!! Tenk å ikke ha det som et hovedmål med sin deltagelse på arrangørsiden at deres egne medlemmer skulle delta.
Resten egner seg ikke på trykk!Nesten to timers innføring i Piet Oudolfs tanker, planer, haver og parker. Av ham selv. Ivrig etter å få innholdet ut. En misjonær! Liker dem jeg, især når jeg liker det de misjonerer for. Vi fikk se Hummerlo. Og lyst til å reise dit. Bilder av stedet slik han og Anja så det da de kjøpte det. Og hvordan det er nå. Tydelig stolthet i presentasjonen. Det gjør godt å se noen som er stolte av eget arbeid. Det kan være et kvalitetstegn. Vi fikk innblikk i arbeidsmåter, prosjekter, oppdragsgivere og resultater. Plantvalg og krav til forarbeid. Vi fikk se utvikling av planteplaner, lag-på-lag, samspillet med anleggsgartnersiden og endringsbehovene av nye beslutninger underveis. Bilder fra projektene, og kommentarer om hva som var vellykket og hva som var litt mindre vellykket. Det finnes en hjemmeside. Den anbefales.
http://www.oudolf.com/Spennende. Storveis er ordet! Storveis! Både foredraget. Og hjemmesiden. Og drømmene det gir grunnlag for!
Deretter kom en fyr med litt albuermeslitt brun cordfløyelsesjakke og diasfremviser. Han innrømmet at han egentlig ville frigjort seg helt fra teknikken og vist skyggebilder. Vi smilte høflig. Og lurte på når han skulle få digitalisert bildene sine...
Han begynte foredraget, og bergtok oss alle. Lennart gikk direkte inn på heltelisten. Skal jeg studere i mitt neste liv, skal det være på Alnarp. Av mange grunner. Og den nye helten er én grunn til. Spennende form, spennende innhold. Hvordan lage en amerikansk lund i skogen? Vi kan det nå. Fra enkle bilder forsto vi det - og vi siklet på kinosalgulvet over hvitblomstrende vårlunder. Phox. Tiarella -ikke cordifolia, jenter, det er wherryi vi skal bruke. Nemli! Aviser under ny jord er riktignok ikke så nytt for oss gale, men for mange andre var det nye saker! DET VAR DA SKARPT DA JEG TOK DET, sa Lennart, da bildet av en nydelig bunndekker ikke ville samarbeide. Vi brølte; vi var på hans lag nå og det funket helt fint med dias! Og bunndekkerlisten hans ble med hjem. De andre skrivene også. Kremforeleser, hadde til og med "kopiert opp" ark til oss. Og jeg gjentar hviskende for meg selv: Temaer, idéer og skjemaer. Gjør det enkelt!
Drömparken. Enköping. Den skandinaviske staudebyen. Stefan Mattsons verk. Ikke alene selvfølgelig. Men en nødvendig visjonær og pådriver er han. Han har forlatt byen nå, men fortsetter sitt arbeid med å tilby mennesker grønne lunger som har noe å by på til alle årets tider. Han presenterte bilder av parker før og nå, fra menneske- og fugleperpektiv. Med forklaringer på valg og løsninger; hensikt, bruk og reaksjoner. Erfaringer. Hva fungerer i store - og hva i mindre planteområder. Det ligger tanker bak - ikke bare i Piet Oudolfs design, men i bruken av den, videreutviklingen og det at disse områdene er levende fremdeles - 13 år etter at Drömparken ble datostemplet. Stefan snakket om stauder også. Tok sats hver gang - og sa faktisk ikke perenn en eneste gang. Det kaller jeg respekt for sitt publikum! Takk for tilrettelegging! Liste over basisstauder som arbeidsmetode. Utvikling med grunnlag i erfaring. Epimedium er basisutvalgets bunndedkker nummer en i Enköping. Ifølge gartnerne. Av den lange listen hadde han valgt ut over 50. Bare 50... Nils Skaarer syntes det var mange, og var igjen litt bekymret over tiden. Men gutta var proffe. Vi avsluttet på tiden! Applaus! Kanskje hvis vi klapper alle sammen - så kommer de igjen?
r slett ikke alle bilder det hadde vært aktuelt å legge ut. Unger, andres unger, venner. Særlig det. Men sikkert andre bilder i folks mapper som slett ikke er egnet... 
