Det var noen fine dager

Ikke alle fine dager er havedager. Noen er fine dager etter kalde netter, når sneen har et skarelag og er som skapt for å skøyte ivei over lange vann. Da er Østmarka tingen. Sollløypa er det en tur som kalles. Vi forsøkte å gå den her en dag. Fra Losby Gods, til Mønevann over Tonevann og til Vangen. Det var iallefall vår versjon av turen.  Mulig at løypa om Krokvann er det "riktige", men det er ikke godt å vite når man er i en ny mark. Det var overraskende dårlig merket. Og denne nye bølgen av skilt uten avstandsangivelser har jeg ikke mye sans for. Har alle andre gps med seg? 

Bildet er tatt på Tonevann, hvor vi fant en hytte med en passende sittegruppe i solen. Ideell for nistespising. Det var ende hytter, men ingen bar spor etter bruk. dete r litt synd at det er så lite bruk, når hyttene først ligger der. Men det er kanskje Påsken som er brukstiden for de fleste?

Det ble lit mer slitsomt enn ventet. 21 kilometer er jo ikke avskrekkende i seg selv, men da staven brakk etter at 9 av kilometrene var unnagjort, endret det seg litt. Men vi byttet på - enten to staver, eller én stav og hund. Litt hjelp var hun jo, Delphi, men ikke spesielt trekkvillig når hun skulle gå først. Hun vil gjerne ha oversikten, og holde flokken samlet.  Og flokken, det er alle jeg snakker med... 

For noen helger siden var vi en tur til det indre av Telemark. Øyfjell, litt syd for Rauland. Passende terreng for en avslappende jentetur. Kronglefjell - myrer og knatter. Og hytteeieren har lang "røynsle med pil og boge" for å sitere Olav H. Hauge. Hun tok det som en selvfølge at det skulle være bålpause, med kaffelarskoking og varming av hender og føtter i den kalde vinden. Men det aller beste var underholdningen. Ut av sekken trakk hun tussefløyten - og ut av fløyten kom den nydeligste tussemusikk. Vind, tåke, bål, flotte mennesker og tusseføløytelåt - jeg håper det finnes en gjentagelse.

 

Og fredag er det meldt sne, så det blir flere turer. Påskeferieskiturvedlikeholdsnedbør. Til glede for meg og hunden.